Hva er forskjellen på elghufs, skigang og sprettende skigang? Alle begrepene beskriver bevegelsesformer som har med imitasjon å gjøre. Forskjellen har mest å gjøre med hvilken intensitet "ski imitasjonen" gjennomføres på. Skigang er en lav intensitets imitasjonsteknikk, elghufs er ofte brukt under intervaller, mens sprettende skigang er mest brukt for kortere hurtighets- eller spenst økter.

Elghufs er som sagt mest brukt som en bevegelsesform når man skal trene intervall. Det er sikkert derfor at det ofte blir diskusjoner rundt hva riktig Elghufs er. Er det personen som kom raskest opp bakken som gjennomfører den riktige teknikken, eller den som var litt bak, men som så veldig "ski likt" ut? Siden den tekniske utførelsen er viktigere enn å komme seg opp bakken raskest mulig, så er svaret at den som utførte en teknikk som var mest likt ski er den som har gjennomført elghufsøkta best.

Det er nok mange som kontrer og sier seg helt uenig. Det strider jo mot all fornuft at den som var senest var den som utførte oppgaven riktig. For å forstå dette bedre så må man gå tilbake til hensikten med en elghufs-intervalløkt: Hensikten vår er å trene på en relativ høy intensitet slik at vi utfordrer hjerte og lunger SAMT at vi trener spesifikk styrke og teknikk som kommer oss til gode på vinteren. Hvis man løper opp bakken med staver så har man selvsagt gjennomført en bra intervall økt, men får da ikke de samme styrke - og teknikkfordelene som man får hvis man benytter seg av Elghufs. Hvis målet er å se hvem som løper raskest opp en bakke, så bør man løpe. Hvis målet er å trene spesifikt inn mot vinteren, så er det mye viktigere å gjennomføre en teknikk som føles og ser ut som diagonal på vinteren. 

I denne artikkelen har OLT’s utholdenhetsavdeling utarbeidet noen grunnleggende retningslinjer og råd om dosering (varighet, intensitet og hyppighet) for hvordan utholdenhetstrening bør gjennomføres i ungdomsårene. Hensikten er å hjelpe utøvere og trenere til å gjennomføre mer virkningsfull utholdenhetstrening i ung alder, samt gi særidrettene et grunnlag for å utarbeide idrettsspesifikke utviklingstrapper og øktplaner.

Langrenn er flott vinteraktivitet som stimulerer alle de store muskelgruppenei kroppen. Her får en trent både bein-, overkropp- og buk- og ryggmuskulatur. Aktiveringen av store deler av kroppsmassen gir også et godt utgangspunkt for å utvikle hjerte- og sirkulasjonssystemet på en effektiv måte. Skigåing er ikke nevneverdig vektbærende og er derfor forbundet med lav skaderisiko. Langrenn passer godt å kombinere med sommeraktiviteter som løping, orientering, padling og sykling. Sesongvariasjoner i treningen oppleves som svært positivt for mange, og dette er av og til nødvendig for å holde treningsmotivasjonen oppe på et høyt nivå gjennom hele treningsåret. I ungdomsårene anbefales det å bruke skøyter som alternativ aktivitet/idrett, da balanseevnen og muskelstyrken i beina utvikles godt og gir gode forutsetninger for å få en optimal skøyteteknikk.

Les artikkelen her: 

http://www.olympiatoppen.no/om_olympiatoppen/aktuelt/media43366.media

I følge Olympiatoppens anbefalinger skal idrett for barn i alderen ca 6 – ca 11 år preges av variasjon. En variert barneidrett skal i prinsippet ha et likt innhold for alle barn. Eventuelle ulikheter må bestemmes av barnets utviklingsnivå og idrettenes egenart. Det er unaturlig å skille mellom barneidrett for utøvere som kanskje en gang i framtida kan bli topputøvere og utøvere som kanskje ikke kan bli det. Et slikt skille hører hjemme på et senere utviklingsnivå der barnet har blitt ungdom og er klar til å ta egne valg i forhold å underkaste seg de krav som stilles til en toppidrettslig utvikling i de ulike idretter.

Aldersgrupperingene som er oppgitt for de ulike nivåer er veiledende. Det er viktig å ha som bakteppe at barn utvikler seg ulikt både før og under puberteten. Dermed trenger barn og unge ofte ulike utfordringer og stimuli og dermed ulik eller differensiert aktivitet/trening.

I dette dokumentet fra Olympiatoppen vil det omtales elementer som inngår i utviklingsnivå 2 og 3 (Grunnlagsperioden og Ferdighetsperioden). I begge disse periodene må fokus på utvikling og mestring være tydelig overordnet fokus på resultater.

LAST NED  Olympiatoppens dokumentet og få vite mer om:

Treningsprinsipper i grunnlags- og ferdighetsperiodene: 

1. Trening av koordinasjon og stabilitet
2. Bevegelighetstrening
3. Styrketrening
4. Spensttrening
5. Hurtighetstrening
6. Utholdenhetstrening
7. Utvikling av mentale og sosiale kvaliteter
8. Konkuranser

Trenerrollen i barneidretten

Foreldreressursen