Takk for fire fine år!

Etter fire år i Røa har Ola valgt å avslutte sitt arbeidsforhold i klubben, for å flytte nærmere familie og kjæresten på Nordmøre. I denne saken ser dere Olas avskjedsbrev til alle Røa-medlemmer.

Hei,

I april valgte jeg å sende inn min oppsigelse. Dette er noe jeg har tenkt på en stund, og har pratet om med familien de to siste årene - men denne våren ble bare timingen veldig riktig for meg. Jeg jobber derfor til og med Norway Cup-uka, før jeg deretter er ferdig i jobben og må slippe til nye krefter.

Jeg ønsker i første omgang å takke alle de frivillige i og rundt klubben, trenere, lagledere, styremedlemmer, dugnadsansvarlige og matriser. Dere inspirerer meg, fordi jeg ser hvor mye tid og kapasitet dere bruker på å holde idrettshjulene i gang. Dette gjør dere i tillegg til å jobbe, skape og oppdra egne familier, og forsøke å skvise inn litt egenaktivitet i tillegg. Mitt første mantra ble derfor at jeg måtte jobbe mye frivillig for å lede frivillige. Dette har jeg forsøkt, og håper dere har fått noe ut av min til tider uorganiserte hverdag. Dere er mine forbilder, og jeg håper en dag å bli som dere.

I andre omgang ønsker jeg å takke alle de ansatte trenerne som har vært innom. Jeg har stort sett vært involvert i alle treneransettelser, og vi har etter beste evne prøvd å ansette mennesker som er "skikkelige folk". Slik livet mitt har fungert har også de ansatte i stor grad blitt min omgangskrets, og jeg har virkelig satt pris på dere alle sammen - både tidligere og nåværende. Takk derfor til alle trenere som har vært innom akademi, ungdomslag eller på andre måter hevet lønn under min ledelse. Dere har alle bidratt til å løfte klubben og gi barn og unge gode opplevelser, men dere har også gitt meg mye som menneske.

I ekstraomgangene ønsker jeg selvsagt også å takke administrasjonen. Roger, Erling, Harald, Tom Inge, Stein, Ole Tobias - og i senere tid Henrik. Å jobbe på Røa har vært en fryd, og dette takker jeg dere for.
Harald - takk for alle sleivete kommentarer om mitt kosthold og søvnmønster. Fire år med kommentarer har ikke endret en damn shit. Takk også for at du har vært min allierte på musikkfronten og for at dine overtidstimer har vært fylt med Led Zeppelin på kontoret. Jeg tror også du styrer med noen tall av og til...
Roger - takk for at du har ledet meg med stødig hånd, men også gitt meg frihet til å gjøre mye idioti. Du har hatt gode svar på så å si alle spørsmål jeg har stilt, og er fortsatt den beste dårlige fotballspilleren jeg har møtt.
Erling - takk for all livsvisdom. Jeg har lært meg mer om kultur ved å høre på dine fortellinger enn alle år i grunnskolen. Du har også kjennskap til alle utfordringer idretten noen gang har møtt, og har kommet med gode råd når jeg har hatt behov for det. Lange lunsjer med quiz er også noe jeg forbinder med deg, men jeg har de siste månedene dessverre ikke fått deltatt så mye.
Tom Inge - vi har egentlig aldri jobbet "sammen", men vi har jobbet med mye av det samme. Takk for alt ditt gode humør, dine historier fra Vietnam (ikke krigen) og din utrolige arbeidskapasitet. Du prater fortsatt alt for fort for meg, så de siste tre årene har jeg nok tippet mer enn jeg har forstått.
Stein - takk for alle dine sportslige betraktninger og din higen etter struktur. Du har strukturert både meg og klubben, og du har vært med på å skape et godt arbeidsmiljø med mye latter. At du klarer å holde med så snodige fotballag som du gjør er meg uforståelig, men musikksmaken din gir en liten pekepinn på hvor ille det står til.
Ole Tobias - takk for at du utfordrer, hele tiden. I løpet av din tid her har jeg lært mye om meg selv, hva jeg er komfortabel med og hvor mine rammer befinner seg. Som bergensere flest er du høylytt og tar mye av rommet, men bak all skarringen er det veldig mye fornuft.
Henrik - jeg har vært din sjef i tre år, men nå har bordene snudd. Følelsen er fortsatt lik, så hvor mye sjef jeg egentlig har vært er det ingen som veit. Du har en enorm drivkraft og pasjon, og brenner mer for klubben enn de fleste. Mitt første minne om deg er som trener for et motstanderlag, og jeg syntes du var skikkelig idiot. Jeg tok feil.

I straffesparkkonkurransen ønsker jeg å takke alle dere foreldre, ungdommer og barn. Jeg har blitt kjent med mange barn i klubben, og alle barn er et resultat av den oppdragelsen de får. Det gleder meg å si at jeg ikke har møtt mange rasshøl. Da jeg startet her pleide jeg å skrive at vi alle var del av Røa-familien, gjerne avslutningsvis på ulike innlegg jeg hadde. I starten var det en flåsete skrivemåte, men det manifesterte seg etter hvert i meg. Jeg har virkelig hatt en stor familie i denne klubben. Tusen takk for alle inngående personlige samtaler jeg har hatt, tusen takk for all oppbacking og positive ord, og tusen takk for at dere har klart å få meg til å føle meg verdsatt. Alle arbeidstimene og sene mailer har vært verdt det, fordi man har fått så uendelig mye mer tilbake.

Takk for meg, Røa. Det har vært en glede!